Valfridom i norsk skriftspråk

Kva tyder det at norsk skriftspråk har stor valfridom? Gje døme på dette.

 

Då me var i union med Danmark, var dansk det offisielle skriftspråket til Noreg. Men då me kom i union med Sverige, og fekk vår eigen grunnlov i 1814, var det stor stemning for å få vårt eige, norske språk. Men Noreg blei splitta, då ikkje alle var for dette med å skape eit heilt nytt språk av dialektane. Dei ville heller ha grunnleggjande dansk, men fornorske orda. Dette har ført til at Noreg har to skriftspråk; Nynorsk og bokmål.

 

Valfridommen i desse skriftspråka er veldig stor. Du kan sjølv velje om du vil skrive nynorsk eller bokmål, eller du kan velje om du vil skrive –en eller –a i endingane. F.eks: solenàsola, jentenàjenta. Det er veldig greitt når du kan velje sjølv kva du vil skrive ettersom du føler at språket blir meir ditt eige og meir personleg, da du sjølv kan bestemme kva ending du vil ha etter kva dialekt du har. Sidan 1890-talet har det vore vanleg å kunne velje mellom ulike skrivemåtar i det norske språket.

 

”Målet med språkleg valfridom er at alle skal føle seg heime i det skriftspråket dei bruker”. Dette skriver Dag Gundersen i ”Om valgfrihet i norsk rettskriving”.

 

 

 

Kilder:

http://www2.hivolda.no/jpv/spraaknormer.htm

http://noddi.com/Presentasjoner/Sprakhistorie_1900.pdf

http://www.nationen.no/meninger/gjestekommentar/article3107329.ece

http://www.sprakrad.no/Politikk-Fakta/Fakta/

Norskbok ”SPENN”

Ja til ytringsfrihet!

Plakat laget av meg og Sesilie:)

Ytringsfrihet og offentlighet

I Norge kan alle si hva de mener, når de mener det. Alle kan si, skrive og mene akkurat det de vil. Dette kalles ytringsfrihet, fordi vi har frihet til å utrykke oss.
Det er ikke alle land de kan det; I f.eks Kina, er det myndighetene som bestemmer hvem som får uttrykke seg, og det er ofte betalte menn. De med god økonomi og som har status. Og ved valg har ikke alminnelige folk rett til å stemme, det er de med status som får stemme, og det er ofte de som allerede er enig med regjeringen. I Antikkens Hellas var de første tendenser til det vi kaller ”moderne demokrati”. Der skulle ”folket” være med å bestemme, men også der er det tegn til at ”folket” var de som eide jord og hadde hederlig slekt. I et moderne demokrati her i Norge, har alle som er over 18 år lov å stemme, da faller det bort om du har jord, penger eller status. Du har en rett til å uttrykke deg og velge hvem du vil skal styre landet.
Men for å få til dette må det finnes et offentlig rom der folk kan uttrykke seg, enten internett eller leserinnlegg i avisa. Det er viktig for Norge at politikerne lytter til folket når de skal avgjøre noe, slik at det ikke er de som bestemmer alt. Men da må også folket ha kunnskap om det det gjelder. Offentlighet er viktig for at et moderne demokrati skal fungere. Her kommer mediene inn. De må informere om hva som foregår og de må formidle kunnskap alik at befolkningen kan delta i debatten. Mediene i seg selv er et offentlig rom hvor folk kan diskutere, og debatter og samtaler kan foregå. Vi kan ringe inn på radioen, sende SMS til en tabloiddebatt på TV, eller kommentere oppslag på nettet.

Jeg mener at det burde vært ytringsfrihet i alle land slik at alle kan høre hva andre har å si, si sine egne meninger, og sluppet å bli overkjørt av myndighetene.

Hvordan påvirker nyhetene oss, i forskjellige kanaler?

Jeg gikk sammen med Sesilie for å diskutere nyhetsendinger, begge hadde fra NRK, men hun hadde fra torsdag, og jeg fra fredag.

Det de snakker mye om i NRK er politikk og det kan påvirke folk til å ta stillinger til forskjellige partier. I dag (fredag) ble det snakket om at hvis det hadde vært stortingsvalg i dag, er det høyre som hadde vunnet valget, sammen med FRP. Dette kan gjøre at folk som ikke liker Høyre kanskje får øynene opp og at de ser at flesteparten av det norske folk ville stemt Høyre, så må det være noe i det de gjør i politikken sin.

Det er nesten ingen saker som omhandler vold og kriminalitet på NRK, verken på torsdag eller fredag. Det var bare en liten sak om opptøyene i Aten, som igjen var inni saken om børskrakket i USA. Dette er egentlig veldig kult, ettersom vi hadde sett for oss det skulle være veldig mye av det. 

Vi hadde ikke noen saker fra TV2 her i denne diskusjonen, men alle vet at der handler nyhetene om mindre vesentlige ting, og mer kjendiser og flere småsaker. Det gjør at de virker mer folkelige enn NRK som bare sender store, viktige saker.

Det er også flere menn som jobber i nyhetene enn damer, og det er flere mannlige intervjuobjekter enn det er kvinner. Dette er jo på en måte diskriminerende da vi liksom skal leve i et likestilt samfunn, men det kommer jo også selvsagt an på hvilken sak det handler om.

På bildet overfor kan du også se at dette kommer frem; èn kvinne får delta i debatten mot sju menn. 

Kilder: http://www.norskdesign.no/getfile.php/Designpriser_kristian/mfgd%20-%20visuell%20kommunikasjon/NRK_Nyheter_2.jpg

Vold og kriminalitet i mediene

Sammenhengen mellom det bilde mediene gir av vold og kriminalitet, og slik det i virkeligheten er, er ikke helt sann. Det blir ofte framtilt i media som at det er mye mer vold enn det som egentlig er tilfelle. Det kommer ofte to-tre saker i nyhetene hver kveld om en voldsepisode eller noe kriminelt som har foregått.

 

Jeg ble veldig overrasket når jeg leste om vold eller trusler om vold og utviklingen i det på www.ssb.no. Der var det tall fra 1997, 2001, 2004 og 2007 og det er lett å se at det holder seg så noen lunde stabilt, men at det går litt opp og ned. Spesielt kvinner har gått ned en del. Det er jo vel og bra at kvinner ikke tyr til vold like ofte nå som tidligere, men du kan tydelig se at kvinner utøver vold eller trusler om vold oftere enn menn. Det er litt bekymringsfullt ettersom det er menn det som oftest handler om i mediene. Men samtidig kan det være at kvinner tyr til trusler om vold, mens menn utfører volden. Det står det ingenting om her.

 

Men uansett hvor mye vold som kommer frem i media, så er det for mye. Jeg mener at det er veldig oppskrytt å ha mange saker om vold og kriminalitet hver dag på nyhetene. Dette skaper frykt! Vi blir redde for å gå ute om natta eller i et ”farlig” strøk, og snart er vi for redde til å gå ut i det hele tatt. Men uansett så må vi få en slutt på vold og kriminalitet, og jeg håper at Politiet er flinke til å sette gjerningsmannen (eller -kvinnen) skikkelig på plass, slik at han/hun vet bedre til neste gang.

 

År:                  1997   2001    2004   2007                              

Begge kjønn   444      366      403      383

Menn               198      150      181      185

Kvinner           246      216      222      198

 

http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/Default_FR.asp?PXSid=0&nvl=true&PLanguage=0&tilside=selectvarval/define.asp&Tabellid=04869 – link til siden. Trykk ”vis tabell”.

Kilder:

http://bloggfiler.no/fiction.blogg.no/images/195578-9-1268335690876-n600.jpg

www.ssb.no

Hvordan mediene påvirker oss

Mediene påvirker oss både positivt og negativt. Vi kan bli påvirket til å kjøpe en spesiell sjampo, til å pusse tennene eller det kan påvirke oss til å bruke vold til å løse konflikter. Men samtidig er dette mer oppskrytt enn det er virkeligheten; alt vi ser på TV er bare en liten brøkdel av hva som skjer i virkeligheten, det er sjelden det kommer frem noe fint eller bra som har skjedd, men store katastrofer og konflikter er det mye av. Det er jo for så vidt skandlaer vi vil lese om i mediene, men det påvirker oss. Dette gjør at den personen som ser alt dette skumle på TV, blir mer engstelig over hvordan verden har forandret seg, selv om den egentlig ikke har det.  

 

Det er forskjellige former for påvikning og vi deler dem gjerne inn i fire forskjellige former;

-    Åpen eller skjult (Åpen = reklame i postkassen, Skjult = produktplassering)

-    Bevisst eller ubevisst (Bevisst = Reklame, Ubevisst = Forenkling, jente/gutteleker)

-    På kort eller lang sikt (Kort sikt = Når du får lyst til å handle ganske kort tid etter at du har sett reklamen, filmen eller noe på TV, Lang sikt = Resonans, hvor det samme budskapet treffer målgruppen med en liten vri gang på gang)

-    Enkeltstående budskap eller spesielle sjangrer eller medietyper (Når påvirkningen treffer deg akutt og i den samme mediekanalen, ofte får vi så stor tiltro til den mediekanalen at vi glemmer å sammenlikne med andre mediekilder)

 

Altså blir du påvirket uansett hvordan du ser på det, både bevisst og ubevisst. Kanskje kjører idolet ditt en splitter ny Audi i sin nye film, og da er den bilen bare sååå fin at du også må ha en slik, selv om du kanskje ikke vet det selv.

Men hvordan mediene påvirker oss, er selvfølgelig forskjellig fra menneske til menneske. Noen blir påvirket lett, mens andre lar ikke noe som helst gå innpå seg.

 

Mediene forandrer oss

"Så lenge mediene forandrer seg, så vil de menneskelige relasjoner også gjøre det" - Mike Wesh - studie angående Youtube

 

Mediene forandrer oss. Hvilke programmer vi bruker har mye å si. F.eks hvordan du blir kjent med folk. Før måtte vi snakke face to face med noen om vi ville ha kontakt med dem. Men nå har vi både msn og facebook som gjør at vi enkelt kan snakke med folk fra andre land som vi aldri har møtt før. Det var ikke mulig før internettet kom. Internett har åpnet mange muligheter til å se verden fra et annet syn enn det vi var vant til. Vi fikk vite de store og viktige tingene som skjedde i andre land kanskje lenge etter det hadde skjedd, men nå får vi vite selv den minste ting mindre enn 5 min etter. 

Også det at vi aldri ville ha lagt ut personlig informasjon om oss selv offentlig har forandret seg spesielt over Facebook eller det norske samfunnet Nettby. Der ligger det mye informasjon om hver enkelt person, enten du vil det eller ikke. Venner kan legge ut bilder og videoer av deg som du ikke vet om.

Følger du ikke med i de sosiale mediene, vet du ikke hva som skjer hvor eller hvem som skal der. Du må følge med for å henge med!